"Heldigvis, får man si, er lønnsnivået blant arbeidstakere i Norge høyt sammenliknet med resten av verden. Baksiden med dette er at det er vanskelig å slutte i jobb og miste fast inntekt, til fordel for en utrygg tilværelse som grunder. Derfor er det irriterende å lese setninger som ”syklar til og frå jobben med nye stipend frå Innovasjon Norge i korga på styret” i Anne Viken sin artikkel i Syn og Segn. Som mottaker av dette etablererstipendet føler man seg fort som en statlig belastning fremfor skapere av nye skatteinntekter. Finansiering er generelt et av grunderens vanskeligste tema i oppstartsfasen.

Rundt 80 prosent av alle gründere som får etablererstipend, er fortsatt i virksomhet fem år etter tildelingen ifølge en omfattende undersøkelse fra Innovasjon Norge. Dette er veldig gode tall og oppløftende lesning. Etablererstipend fra Innovasjon Norge er med andre ord en viktig bidragsyter til nyetableringer. Det spørs om Innovasjon Norge hadde turt å gå ut med samme statistikk om det bare var 2 av 10 som levde videre etter fem år. Dette høres umiddelbart ut som et fiasko konsept.

Men la oss se litt på dette. Innovasjon Norge går inn i et selskap i den aller tidligste fasen. Dersom vi tar utgangspunkt i 10 etablererstipend med max-grensa på 400 000kr blir dette 4 000 000kr. Dersom bare 1 av 10 selskaper klarer å vokse til en mellomstor bedrift på ca 20 ansatte, vil skatteinntekter i løpet av 2 år bli på 6 000 000 dersom vi regner 150 000kr i skatt per ansatt per år. Nå er kanskje regnestykket mer avansert enn dette, men det har seg slik at å investere i en bedrift i dens tidligste fase kan være særdeles lønnsomt dersom selskapet får suksess. Tommelfinger-regelen for venture kapitalister i USA (venture kapitalistenes udiskutable hjemland) var som følger. 7 av 10 selskaper man investerte i, tapte man penger på. 2 av 10 fikk man tilbake investeringskostnadene på. 1 av 10 tjente venture selskapet penger på.

Før eller siden trenger de aller fleste selskap, som ønsker eksplosiv vekst, tilgang på privat kapital. Som grunder er dette viktig å ha i bakhodet. Det kan være 90% sjanse for at du mislykkes, men dersom verdien av selskapet vil stige over 1000% dersom du lykkes, så er det til og med i økonomenes verden verdt å investere i selskapet. I tillegg øker sjansen for å lykkes betraktelig dersom det kommer inn privat kapital i selskapet. Det er nettopp dette regnestykket som må gå i pluss i investorens hode. (Sjanse for å lykkes) * (Selskapets antakelige verdivekst) > 1 . Jobben for en grunder består ofte i å øke sjansen for å lykkes mens man påviser mulighetene for selskapets verdivekst

Yast (www.yast.com) kommer snart til å gå inn i en fase der vi må få inn privat kapital. Foruten å videreutvikle timeregistrering blir jobben vår fremover nettopp å få regnestykket over til å bli lukrativt for mulige investorer. Brukerundersøkelser vi har gjort mot våre egne brukere tilsier at mange av våre antakelser før vi startet var riktige. Eksempelvis mente 100% av selskapene med 0 til 2 ansatte at regneark eller ”penn og papir” var deres eneste alternativ til å bruke Yast, men at Yast var bedre. I våre øyne mener vi slike data øker våre sjanser for å lykkes samtidig som vi øker potensiell verdivekst. At media i tillegg trekker frem konsepter som Software as a Service (SaaS) og Cloud computing som fremtiden, gjør at sjansen våre øker litt om litt. Nå skal vi sette oss ned å lage en strategi for hvordan vi skal bruke våre nyervervede brukerdata. I mellomtiden må vi få takke lokalmiljøet i fylket samt våre bidragsytere (Sparebanken Vest, Sogn og Fjordane fondet, Fjord Inkubator, Sogn Næring og Innovasjon Norge) for at de har bidratt til å øke våre muligheter for å lykkes. Forhåpentligvis blir det vi som er 1 av 10.

Mi lyt høyre fra oss!

(Gründarane bak Yast.com er Halvor Gregusson, Jørn Sandvik Nilsson, Håvard Halvorsen, Jørgen Borgesen og Øivind Loe)